Hvis det er én ting som kan sies ganske definitivt om Yorgos Lanthimos siste prissesong kjære Dårlige ting , det er at det definitivt er en Yorgos Lanthimos-film.
Med den karakteristiske, mangesidige injeksjonen av absurditet i omtrent alle tekstlige og subtekstuelle aspekter du kan tenke på, Dårlige ting er en film som serverer den evig viktige kombinasjonen av å få deg til å vri seg og sette deg fri. Det er i stor grad på grunn av den fantastiske skarpsinnede prestasjonen til en Emma Stone, hvis hovedrolle som Bella Baxter kom med en håndfull nysgjerrige utfordringer, noen vanskeligere enn andre.
når dør negan
Stone talte i frokostpanelet under Producers Guild of America Awards, som også fungerer som produsent på Dårlige ting -hadde et karakteristisk morsomt svar da hun ble spurt om hun hadde problemer med å filme Bellas rasere øyeblikk (som spilte ingen liten rolle i filmen, da), og sa at de ekspert-koreograferte sexscenene, som alle ser ut til å være veldig nysgjerrige på, var faktisk en av de lettere hindringene som fulgte med å bringe Bella til live.
De var raske. Vi visste nøyaktig hva vi gjorde. Å finne ut hvordan hun skal gå, eller spise 60 portugisiske terter, som ved den første biten er veldig deilige, men på slutten du virkelig vil spy, var det mye mer utfordrende å se døden og forfallet enn nakenheten, som er det eneste folk ser ut til. å ønske å spørre meg om. Jeg forstår. Det er provoserende.
Enten det er Emma Stone som guider Bella på en seksuell odyssé eller Barry Keoghan som danser full-frontal i salene i Saltburn, blir nakenhet behandlet som om det er et oppsiktsvekkende salgsargument samtidig som det er et støtende tabu i en kultur som er omtrent like besatt av sanitisering som den. er med seksualitet.
DC TV-programmer i rekkefølge
I all den produserte støyen ser det ut til at ideen om at nakenhet er så mye mer enn et kjøretøy for provokasjon har gått tapt. Nakenhet er sårbart, jordisk og omtrent så naturlig som naturlig blir, og i en stadig mer unaturlig verden er kanskje nakenhet som forstår seg selv som nakenhet nøkkelen til det kunstneriske pusterom vi alle trenger.
(utvalgt bilde: Searchlight Pictures)
