Greit, så du er en karakter i verden av De siste av oss . Du går rundt og prøver å overleve, trives og trives så godt du kan. Du har allerede drept et par zombier, og du hadde også et dramatisk øyeblikk der du så en mann i øynene og så livet sakte gli ut av dem. Han prøvde å drepe deg, men du ser fortsatt det bleke ansiktet hans hver natt når du lukker øynene og prøver å sove. Men bortsett fra det, føler du deg ganske bra.
På reisene dine ser du en nærbutikk som virker som den er ganske uryddet. Det kan være litt hermetikk der inne. Eller kanskje en saks og tape og dritt som du kan bruke for å gjøre din trofaste baseballballtre litt mer morderisk. Du går inn og fyller sekken med ting. Kult. Du ser, i den andre enden av butikken, at det er en rekke mørke trinn som fører ned til en fuktig lagringsområde som kan ha noen virkelig god dritt .
Men noe gir deg denne rare følelsen, fordi det er denne rare lille klikkelyden du stadig hører. Det er sannsynligvis bare en sikring som har gått eller noe. Noe elektrisk dritt har gått i stykker siden apokalypsen. Eller kanskje det er en vaskebjørn. Ja, sannsynligvis en vaskebjørn.
Men du rettferdiggjør det (selv om det er der er ikke mer elektrisitet og vaskebjørnene er probs alle døde), begynner du å gå ned de grove og knirkende trinnene. Den fuktige luften er full av soppsporer, så du tar på deg gassmasken for ikke å puste inn noen av cordyceps-soppene som er ansvarlige for å zombifisere alle. Nå bunnen av trappen, og støvelen din er nedsenket i noe klamt, stillestående vann. Æsj. Du må bytte sokker senere hvis du ikke vil ha trench-fot. Dette burde vært verdt det.
Du roter rundt i kjelleren og du klarer å finne noen kule ting. Noen sakser. Et par kniver. Mer hermetikk. Men noe er av. Du hører stadig den klikkelyden, og den blir høyere. Noe støter foten din; du ser ned og kveler et skrik. Ved føttene dine ligger et oppblåst lik, klærne nesten råtnet av, og griper det som ser ut til å være de vannfylte restene av en hagle. Du vet fra dine reiser at hagler er narkotiske, så du skreller de grove likfingrene av løpet og legger det til sekken.
Du er ferdig i kjelleren. Du er nok skremt, og fortsatt blir klikket høyere. Huden på baksiden av nakken din reiser seg fordi det er litt lyd under det klikket. Det høres ut som en liten sutring. Litt gisp. Et lite stønn. Det høres ut som en dødsrasling. Det grøssende siste åndedraget av en person . Du tar til trappa, setter foten går rett gjennom råtten tre med et høyt sprekk .
Og noe skriker .
Gallen stiger i halsen din. I mørket hører du noe som plasker gjennom vannet. Klikkingen er høyere og blander seg med den typen undermenneskelig skrik som får bena til å bli hjortunge. Du slipper foten ut av støvelen og Bestill det opp trappene. Noe kommer opp trappene bak deg. På lyden av tingens fotfall på trappene kan du se at den har på seg sko . Du river ut av butikken og drar 9 mm pistolen ut av lommen. Du triller rundt, og kommer ut av døråpningen ser du restene av det som en gang var et menneskelig ansikt, nå blåst ut av proporsjoner.
Munnen og kjeven er der, men de andre funksjonene er hindret av soppvekster. Du tømmer magasinet ditt i tingen. Kulene bremser farten, men bare litt. Du har ikke tid til å laste på nytt. Du skjønner at du fortsatt holder haglen i den andre hånden. Du sjekket ikke om den var lastet inn, men du kommer til å finne ut av det. Tingen strekker ut sine råtne hender, tennene klikker og gnisser. Du trykker på avtrekkeren og en snegl eksploderer inn i tingens bryst. Den blir blåst tre fot bakover av eksplosjonen. Det skriker og vrir seg i bakken. Da grøsser det og ligger stille. Du holder deg ikke rundt for å sjekke om den er død. Du gjør deg som et tre og får faen ut av Dodge.
Senere den kvelden bestemmer du deg for å slå leir i et gammelt parkeringshus. Du finner noen tørre pinner på gaten, men du har ikke noen form for opptenning. Du sjekker sekken for papirrester, og du finner en gammel brosjyre som ble gitt deg av en soldat i den demilitariserte sonen der du bodde før den ble overkjørt. Det handlet om hvordan man dreper smittede. Du leste den ikke. Fra praktisk erfaring vet du at skyt den til den dør vanligvis er den mest effektive metoden. Du er i ferd med å tenne papiret i brann, men du får pusten i halsen når du ser det samme soppformede ansiktet som du fant i nærbutikken og ser tilbake på deg på baksiden av heftet. Du tar frem lommelykten. Du ser at denne tingen har et navn.
Hva er klikkere i De siste av oss ?
Når du leser videre, oppdager du at klikkere er det tredje stadiet av cordyceps-infeksjonen. År etter at en smittet person er bitt, begynner cordyceps-soppen å vokse utenfor kroppen. Klumpene på en klikkers ansikt er faktisk herdede soppplater som vokser over den infiserte personens øyne. Skapningen er blind og bruker klikk og stønn som en form for ekkolokalisering for å jakte bytte, derav navnet. På grunn av langvarig eksponering for soppen er disse skapningene betydelig sterkere enn mennesker, og er betydelig vanskeligere å ta ned. De gjemmer seg på mørke steder for å jakte mer vellykket, noe som ser ut til å antyde at de har et visst nivå av intelligens.
Ved siden av bildet av klikkeren ser du at det er en del merket Stage Four, men den delen av brosjyren er revet bort. Du innser med en grøss at tingen du møtte ikke engang hadde nådd endelig stadiet av infeksjonen, selv om du bare kan forestille deg hva det stadiet er.
Du tenner papiret i brann og ser tingens ansikt vri seg og sverte mens det slikkes av flammene. Du legger deg til å sove, og etter en stund begynner søvnen å finne deg. Du legger ikke engang merke til at du ikke tenkte på mannen du drepte da du lukket øynene. Ansiktet hans er erstattet av noe ugjenkjennelig. En hodeskalle med boblende soppvekster, og en skrikende, gnissende munn. Den siste tanken din før du driver bort er … Æsj, den dritten ekkel.
(utvalgt bilde: Naughty Dog)
