Jeg må innrømme, jeg har hengitt meg til Underverden filmer flere ganger enn jeg kan telle. Sett spørsmålstegn ved min smak, men jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva kritikerne har å si. Disse filmene er min ultimate blanding av vampyrer og varulvlore, som skiller seg ut blant sjøen av filmer med overnaturlig tema som en vampyr på et stevne for soling. Disse filmene, plassert komfortabelt mellom gotisk romantikk og actionfylt kaos, fordyper seg i den eldgamle spatten mellom vampyrer og varulver – en feide som er så dypt rotfestet at den får Montagues og Capulets til å se ut som kranglete naboer.
Selene, spilt av Kate Beckinsale med riktig mengde ynde og grus, er seriens sentrale karakter. Selene legemliggjør den sterke kvinnelige hovedpersonens arketype med sitt ravnsvarte hår, hud hvit som stjernenatten og en smak for skinn som ville sette Carrie-Anne Moss inn i Matrisen å skamme seg. Så er det den tidløse lokket med forbudt romantikk. Romeo og Julie? Pfft. Hva med en vampyr og en Lycan-varulv-hybrid? Den filmatiske ekvivalenten til å blande ild og is, og det er en oppskrift på drama som er like fristende som en frisk nakke til en tørst vampyr.
Men her er det smarte trikset det Underverden trakk seg ut: det var ikke bare basert på sjangerens stereotypier. Det utviklet dem, smeltet dem sammen med moderne handlingsestetikk, og lagde dem med politiske intriger og maktkamper. Ved å gjøre det fikk serien resonans hos hardcore fantasy-entusiaster og den gjennomsnittlige Joe som søkte en god popcorn-film. Vampyrer og varulver duking det ut kan være en eldgammel historie, men Underverden servert det med en slik eleganse og stil. Så, til ære for franchisen - og nyheter om en omstart i utvikling - her er en liste over alle Underverden filmer i kronologisk rekkefølge for din seerglede.
Underworld: Rise of the Lycans (2009)
(Sony Pictures utgir)
Underworld: Rise of the Lycans tar oss med på en humørfylt tur nedover brosteinsminnebanen til vampyr- og varulvfeiden. Tenk på det som en «hvordan det hele begynte»-fortelling, bare med flere hoggtenner og færre familiefotoalbum. Satt i en tid da Lycans var mindre brølende beist og mer fottøy-hentende fotfolk for sine vampyrherrer, introduserer denne delen Lucian, Lycanen som våget å drømme (og knurre) større.
En blåfarget Romeo og Julie-saga utspiller seg, men erstatter de duellerende familiene med nattens skapninger, og Montague-Capulet kjemper med noen virkelig dødelige fangstbærende krangel. Michael Sheens Lucian, en varulv med både mage og hjerne, tenner en brennende romanse med Sonja, en vampyr som tydeligvis har en greie for slemme gutter. Deres stjernekryssede kjærlighetshistorie setter scenen for århundrer med nattlig ekkelhet. Filmen oppnår det mange prequels tar sikte på, men sjelden oppnår: den gir dybde til loren mens den står stødig på sine egne fire lodne føtter.
Underverden (2003)
(Skjerm edelstener)
Den første Underverden film, der nygotisk estetikk møter en flere hundre år gammel feide, er celluloid-svaret på det brennende spørsmålet: hva skjer når vampyrer og varulver deltar på samme månelyse fest? Foran og i midten er Selene, en vampyr-dødsforhandler med en garderobe rett ut av en gotisk moteutgave og ferdighetene til å få John Wick til å revurdere karrierevalgene sine. Selene, ekstremt lojal, men stadig mer tvilende til klanens historier, avdekker hemmeligheter og konspirasjoner med samme intensitet som hun bruker for å sende Lycans.
Og så er det Michael, den intetanende menneske-som ble overnaturlige McGuffin, som befinner seg i en verden der en kjærlighetsbit kan bety noe helt annet. Filmen blander på en mesterlig måte forlokkelsen til eldgamle mytologier med moderne action, noe som gjør selv de Matrix-kledde 2000-tallet sjalu på lærspillet. De neonopplyste, regnvåte urbane omgivelsene skaper en nesten håndgripelig grublende stemning. Underverden er egentlig en familiefeide på overnaturlige steroider.
Underverden: Evolusjon (2006)
(Sony Pictures utgir)
I Underverden: Evolusjon , fortsetter sagaens elegante gotiske parade, bare denne gangen, med enda flere lag skrellet tilbake fra løken av vandøde familiedrama. Som navnet antyder, utvikler filmen fortellingen fra bare en nattlig krangel mellom vampyrer og varulver til en utforskning av opprinnelseshistorier som ville få enhver arkeolog til å slippe den støvete børsten i ærefrykt. Kate Beckinsales Selene er tilbake, fortsatt kledd i skinn, like stramt som plottet vrir seg, og fortsatt herlig dødelig.
Ved siden av henne er Michael, hybridkjæresten, som går gjennom identitetskriser som er mer komplekse enn en tenårings Tumblr-side. Sammen navigerer de i et landskap med eldgamle fiender, luftbårne festninger og åpenbaringer som får en til å lure på om overnaturlige skapninger også trenger terapi. Utvikling gjør en prisverdig jobb med å utvide omfanget av Underverden universet, introduserer større trusler mot eldre hemmeligheter, og beviser at hver familie har sine skjeletter, eller, i dette tilfellet, udødelige flaggermusvingede monstrositeter.
Underverden: Oppvåkning (2012)
(Sony Pictures utgir)
Underverden: Oppvåkning katapulterer vår favorittvampyrinne, Selene, inn i fremtiden, hvor menneskene har byttet ut hvitløk- og trestokkene sine for en mye mer effektiv la oss-utrydde-alle-udødelige tilnærming. Tenk deg å våkne opp fra en lang lur for å finne ut at ikke bare arten din er på randen av utryddelse, men også lave jeans er tilbake på moten.
Selene, fortsatt moteriktig sent (med noen tiår denne gangen) og fortsatt upåklagelig i sitt signaturskinn, oppdager at hun er en ettersøkt udødelig og en mor. Verdens plutselige bevissthet om vampyrer og lycaner setter i gang en renseri. Denne delen forsterker de urbane actionsekvensene, og forvandler de en gang så skyggefulle trefningene til offentlige skuespill.
Underverden: Blood Wars (2016)
(Sony Pictures utgir)
Underverden: Blood Wars er et kjølig bevis på at Selenes liv i bunn og grunn er en lang mandag. Vår elskede vampyrinne finner seg selv fanget i en vanvittig tango med både sin vampyrslekt og de stadig snurrende Lycans. Oppdraget? Et blodgjennomvåt kappløp for å finne datteren sin, hvis hybridessens er den overnaturlige verdens ekvivalent med en kopp ettertraktet håndverkskaffe. Som om det ikke var nok å takle fiender med tenner og lodne, må Selene også konfrontere den kjølige Northern Coven, hvor vampyrer har byttet inn sitt lune, nattlige glam for mer av en vinterstemning.
Blodkriger legger til et friskt lag med frost til sagaen, og beviser at Selenes ulmende besluttsomhet ikke kan dysses av selv under de iskalde forholdene. Filmen spiller som et gotisk sjakkspill på steroider, med dronninger, riddere og biskoper som gjør kraftbevegelser i snødekte landskap og krystallklare festninger. Alt sagt og gjort, det er en passende påminnelse om at i Underverden I universet er blod ikke bare tykkere enn vann – det er også mye mer rotete.
(utvalgt bilde: Sony Pictures Releasing)
utgivelsesdato for extraction 2
