Los Angeles City Council vil være vertskap for HAPA-dagen 19. mai, innenfor den større konteksten AAPI Heritage Month. Den dagen vil de diskutere utbredelse og moderne utvikling av HAPA-amerikanere (amerikanere av delvis asiatisk eller stillehavsøyer). Ordlyden i kunngjøringen deres innebærer også vagt et større mål om å gjøre dette til en byomfattende ferie, selv om det er uklart.
Samtalen rundt ordet hapa har lenge fortjent en bredere diskusjon , og ikke bare innenfor de mindre undergruppene av blandede asiater og blandede hawaiere. Jeg opplever at de fleste asiater jeg har møtt kjenner ordet (og siden det er et hawaiisk ord, vet alle hawaiianere jeg har møtt det), men for ikke-asiater og ikke-hawaiere er det fortsatt noe av et nytt konsept. Og siden verden stadig globaliseres i raskere takt, burde flere mennesker bli ledet inn i denne diskusjonen.
Så la oss snakke om det. Hva betyr hapa? Hvorfor bruker ikke-hawaiere det, til tross for at det er et hawaiisk ord i opprinnelse? Og hvem skal kunne bruke det, og hvorfor?
Hva (og hvem) er hapa?
Både Wikipedia og Dictionary.com definerer løst en hapa-person som en som er blandet med en slags asiatisk arv. Etter min erfaring som født og oppvokst californier, har de fleste også nærmet seg ordet med denne definisjonen. Ikke hver blandet asiatisk brukte dette begrepet, men de som gjorde det hevdet det ganske tilfeldig.
Opprinnelsen til hapa har imidlertid aldri utvidet seg til fastlandsbeboere. Hapa betyr i sin kjerne bare halvparten, tilpasset fra kristne misjonsskoler på 1800-tallet for å bygge bro over språkkløfter . Det ble senere brukt på barn med både innfødte hawaiiske og utenlandske (haole) foreldre, kombinert for å lage uttrykket hapa haole. Mens noen fortsatt bruker den større frasen, forkorter mange den ofte strengt til hapa.
Og mens opprinnelsen til ordet er forankret i kolonialisme, hevder mange at ordets opprinnelse aldri hadde en negativ kontekst, fordi innenfor den innfødte hawaiiske kulturen, hvis du kunne spore røttene dine tilbake til Hawaii på en eller annen måte, var du hawaiisk, ren og enkel. De negative konnotasjonene kom senere , da utlendinger begynte å rive opp Hawaii-livet: virkningen av misjonærene (som historisk sett har skadet nesten alt de rørte ved), introduksjonen av masseoppdrett til Hawaiis intrikate økosystemer og de håndgripelige konsekvensene langs linjen , og selvfølgelig oksehorningen til den amerikanske regjeringen, som brukte blodkvantelover for å begrense landbruksberettigelse for innfødte hawaiianere.
hjertesorg høy sesong 2
Så i dag kan du få forskjellige svar om hvorvidt hapa er et godt eller dårlig ord i en spesifikt hawaiisk kontekst. Min gamle radiomentor, en hapa-haole selv, brukte alltid ordet med glede, men hun fortalte fortsatt om tilfeller av fordommer i oppveksten. Men i disse dager ser det ut til at det mer presserende dilemmaet er gjenvinningen av ordet av innfødte hawaiere, for innfødte hawaiere.
Tilfeldig(?) bevilgning
Hapa begynte først å få utbredt bruk av asiater på fastlandet på 90-tallet, da kollegiale studentgrupper (særlig U.C. Berkeleys Hapa Issues Forum) begynte å bruke begrepet som en viktig identifikator. Blandede asiater hadde ikke hørt begrepet før, men det ble noe av et kall hjem – et ord de trodde var bare for dem, og til slutt ga dem en identitet som var deres egen, og de trengte ikke lenger å velge vei.
I et umåtelig gjennomtenkt og innsiktsfullt essay for NPR’ s Code Switch beskriver journalisten Akemi Johnson sin erfaring med ordet som sådan:
Solnedgang i Waikiki: Turister som nipper til mai tais overfylte strandhotellbaren. Når serveren oppdaget min venn og meg, så det ut til at han slappet av. Ah, sa han og smilte. To hapa-jenter.
Han spurte om vi var fra Hawaii. Det var vi ikke. Vi har begge bodd i Honolulu - vennen min bor der nå - men kommer fra California. Det gjorde ikke noe. I det øyeblikket gjenkjente han vår blandede rasebakgrunn og brukte hapa som et hemmelig håndtrykk, noe som antydet at vi var på linje med ham: innsidere og ikke turister.
gentlemen-serien sesong 2Som mange multirasiale asiatisk-amerikanere identifiserer jeg meg som hapa, et hawaiisk ord for del som har spredt seg utover øyene for å beskrive alle som til dels er asiatiske eller stillehavsøyer. Da jeg først lærte begrepet på college, føltes det spennende å bære det på en temperert måte, som å prøve en vakker kjole jeg ikke hadde råd til. Hapa virket som identiteten til heldige blandingsfolk langt borte, folk som hadde vokst opp på Hawaii som normen, uten Chink-hån, ødelagte navneuttale eller spørsmål om hva de var.
Over tid, ettersom flere og flere kalte meg hapa, lot jeg meg selv omfavne ordet. Det er et begrep som forklarer hvem jeg er og kobler meg til andre på et øyeblikk. Det er et begrep som skaper en følelse av fellesskap rundt lignende livserfaringer og spørsmål om identitet.
Akemi Johnson, Hvem får være 'Hapa'?
For mange av oss var hapa et hemmelig håndtrykk, en kilde til trøst i en ellers udefinert tilværelse. Hapa ga gyldighet til arven vår og fikk oss til å føle at vi ikke trengte å prøve så hardt for å være på en eller annen måte. Vi trengte ikke å være den rette typen asiatiske, og vi trengte ikke å føle oss rare over å ikke være så helt hvite. Vi kunne bare si at vi var hapa og la det være med det. Ikke mer å prøve å være på noen måte, ikke mer å prøve å forklare hvem vi var; med et navn i ansiktet vårt kunne vi bare være hvem vi var i kjernen vår.
foreldreskap 2010
Dette er imidlertid fortsatt bevilgning, uansett hvor velment det er. Til og med en grunnlegger av en Hapa Issues Forum-gren har gått på journal og fordømt bruken av andre enn innfødte Hawaiians:
Å få dette symbolske ordet brukt av asiater, spesielt av japanske amerikanere, som om det er deres eget, ser ut til å symbolsk speile måten innfødt hawaiisk land først ble tatt av europeiske amerikanere, og er nå eid av europeiske amerikanere, japanske og japanske amerikanere og andre asiatisk-amerikanske etniske grupper som numerisk og økonomisk dominerer innfødte hawaiere i sitt eget land.
Wei Ming Dariotis, Hapa: Maktens ord
Det er en situasjon som er tragisk innebygd i koloniseringens traumer, på flere fronter. Den mest sårede parten er selvfølgelig de hawaiiske hapasene, som har all rett til å kreve tilbake alt som ble tatt fra dem, inkludert selve ordet. Og selv om jeg nå er kritisk til å bruke ordet i enhver kontekst som ikke involverer hawaiianere, kan jeg ikke unngå å fortsette å føle sympati for fastlands-asiater, som bare søkte ordet i utgangspunktet på grunn av samfunnsmessig raseisolasjon.
Rase, som en konstruksjon, er fortsatt et relativt moderne konsept, og det er designet for å holde visse folk ved makten, og andre folk maktesløs. Som sådan har folk av blandet rase alltid okkupert en vanskelig grense som gir mye rom for fremmedgjøring og forvirring. Spesielt blandede asiater okkuperer et merkelig sted på grunn av den spesifikke formen for fremmedgjøring som asiatiske amerikanere står overfor.
Derfor, fra mitt perspektiv, var det bare naturlig at vi klamret oss til et ord som på et overflatenivå så ut til å beskrive oss uten å dehumanisere oss. Likevel var det aldri vårt ord å bruke, og vi må akseptere det.
Verdien av et ord
Hapa er forankret i hawaiisk kultur og historie. Det er en del av arven til tusenvis av Hawaiianere, og det vil alltid bety mer for dem enn det vil for noen andre. Og selv om noen Hawaiianere kanskje ikke har problemer med fastlandsbeboere som bruker begrepet (som Johnson bemerket), er bruken av begrepet av fastlandsbeboere fortsatt tilegnelse, en handling av fortsatt kolonial skade. Mange Hawaiianere har uttalt seg mot dette samarbeidet, og selv om bare noen få personer gjorde det, er grunnene deres sterke nok.
Og jeg skal være helt og aldeles ærlig her: Det tok meg lang tid å fjerne ordet fra vokabularet mitt. Spesielt i California ble dette ordet ofte brukt for å beskrive barn som meg. Gjennom hele skolegangen min, fra ungdomsskolen til college, ville jeg og de andre blandede barna naturligvis stille hverandre det gyldne spørsmålet: Du er også hapa, ikke sant? Å innse at noe jeg alltid hadde ansett som en kjernedel av identiteten min, aldri var min til å begynne med, var en oppsiktsvekkende oppvåkning, og utregningen som fulgte var en merkelig, ydmykende opplevelse.
Allikevel visste jeg alltid at det riktige var å gi avkall på ordet og finne mitt eget. Og saken er at der er mange ord folk kan velge mellom som ikke er hapa. Begrepet Blasian er fortsatt mye brukt for svarte/asiatiske blandede mennesker , og nå har jeg til og med lagt merke til det den yngre generasjonen liker begrepet Wasian for hvite/asiatiske mennesker . Blandet-japanere er kjent som haafu, selv om det begrepet kommer med sin egen bagasje , mens folk i min mors generasjon brukte begrepet eurasisk mye (og mange gjør det fortsatt).
bg3 tidlig tilgang
Til syvende og sist handler det om å finne det som fungerer best for deg. Jeg, for det første, er ikke helt komfortabel med noen av disse begrepene for meg selv, så jeg har valgt å bare kalle meg Mixed, og det føles mer tettsittende enn hapa noen gang gjorde, fordi det er et ord som gjør tilhører meg. Om noe, i mitt voksne liv, føles det spesielt passende, fordi de fleste av vennene mine har vært blandet generelt. Jeg vil nesten si at jeg forholder meg mer til den blandede amerikanske opplevelsen enn en strengt asiatisk amerikansk opplevelse, og det er for meg å eie, akkurat som hapa er for hawaiianere å eie.
Når det gjelder rase, er ord ikke bare ord: De har en konkret betydning som vi må respektere og respektere. I år har jeg av en rekke grunner tilbrakt mye tid i Portland, Oregon, og jeg har innsett at det er en stor by for hawaiianere på fastlandet – noe som betyr at det er mange av hapas. Og det er mange hapa-eide virksomheter med hapa-navn. (Min favoritt er den bærekraftige såpebutikken Mama & Hapa's, som lyser opp humøret mitt hver gang jeg går inn.) Å se ordet riktig brukt av folk som påstår det, legemliggjør det og eier det, er en slags magi.
Jeg håper alle blandede asiater kan finne sin egen type magi også, uten å måtte ta fra andre.
(utvalgt bilde: Maridav/Getty Images)
